En ny og ukjent utfordring som jeg umulig kunne forutsett…

Legg igjen en kommentar

Mitcha har «vokst» hver gang vi har passet andres hunder, hun har spist mer og har også vist at hun trives med en hund til som hun kan være sammen med. Så da Mitcha skulle ha sitt første kull bestemte jeg meg for at jeg gjerne ville ha et avkom etter Mitcha, en hannhund som jeg selv har hatt lyst på lenge og så kunne de to leke og ha det hyggelig sammen. Selskap av hverandre med andre ord.

Jeg har hatt hannhund og tispe sammen før, det er ingen problem å ha en av hvert kjønn  så lenge man passer på i løpetiden at det ikke skjer uhell. Men da jeg hadde en av hvert kjønn for en del år siden var hannen noe eldre enn tispa, min hannhund Robin ble en fantastisk «farsfigur» for Cayliegh som omhyggelig oppdro den lille valpen fra dag en og som formet henne til å bli en stabil og god hund. Cayliegh var aldri slik jeg ser Chubby idag, men ingen hunder er like og kjønn kan nok spille en rolle tenker jeg da… Aldri opplevde jeg at Cayliegh hang fast i pelsen på Robin slik Chubby gjør med Mitcha, kanskje har dette noe med at Cayliegh var tispe og Chubby en hanne… jeg vet ikke, så denne situasjonen for min del er ny.

Ikke bare henger Chubby fast i skinnet på Mitcha, han springer rett på henne,  erter og oppfordrer til lek hele tiden og selv om Mitcha viser at hun ikke vil så er han som en klegg på henne. Da er mitt spørsmål, hvor mye skal jeg gripe inn i slike situasjoner og skal jeg det? Mitcha har ikke villet sette seg selv i respekt eller sette Chubby på plass i det hele tatt, jeg ser at hun liker dårlig at Chubby biter og henger fast i skinnet, men hun står bare rolig og ser på meg… Hva er det hun ønsker jeg skal gjøre?? Vil hun at jeg skal gjøre noe?? Skal jeg gjøre noe? Men når jeg nå har fått Chubby til å slippe Mitcha og de løper ute på jorde så går det bra, de er jo veldig gode venner og Mitcha er ikke fremmed for at hun inviterer til lek og da er det greit, da får de leke som de vil.

Situasjonen inne er litt anderledes, Chubby er litt «kleggete» inne også og finner igrunnen på litt av hver og det hender at jeg må korrigere han. Da blir situasjonen slik at Chubby som da har blitt korrigert gir blanke i hva jeg sier og Mitcha er da den som «tar skylda»… Da finner jeg Mitcha liggende ved stuebordet i «flat dekk», mens Chubby fortsetter der han slapp.. Dette har jo vært noe som har oppstått fra dag en da Chubby begynte å tøye strikket, begynte å utfordre, og hvorfor Mitcha påtar seg all skyld forstår jeg ikke… Jeg har jo merket på Mitcha at det er en del sjalusi inni bildet også, selv om jeg ikke gjør forskjell på dem så klenger Mitcha seg inntil meg når jeg sitter i sofaen og forsøker da å hindre Chubby å slippe til.. Mitcha vil da gjerne ha meg for seg selv og kan da gi beskjed dersom Chubby blir for nærgående.

Dette har pågått lenge, og jeg har forsøkt mange forskjellige måter å gjøre noe med det, men jeg føler vel ikke at jeg har funnet riktig nøkkel…ennå.. Så da måtte jeg gjøre noe som nok ikke oppfattes som «riktig» for noen, jeg måtte ta et valg. For at jeg i det hele tatt skulle få ordnet opp med Chubby og forsøke å få han til å roe seg, så satte jeg vekk Mitcha for en periode. Dette rett og slett for å jobbe mer med Chubby og trene mer intensivt og på samme tid så fikk Mitcha  seg litt fri fra «kleggen» og så håper jeg jo at når Mitcha kommer hjem igjen om ikke så lenge, at situasjonen er bedre. Jeg håper det iallefall.

Jeg er hellig overbevist om at denne situasjonen som har oppstått mest sannsynlig har kunnet vært ordnet opp i for lenge siden, men fordi jeg har måttet prioritert noe annet så har jeg bare måttet gjøre det beste jeg kunne der og da og håpe at det var nok. Jeg må innrømme at jeg føler på dette nederlaget at jeg ikke har lyktes alene, at jeg har måttet spørre om hjelp, men med et halvt år som har preget meg i sterk grad og som har tappet meg for energi og overskudd, så måtte jeg bare ta et valg og tenke hunden min først før jeg mister henne for godt… Kanskje var valget mitt feil, kanskje er det ikke ment at jeg skal nå målet med jenta mi, kanskje trives hun ikke sammen med oss.. Jeg vet ikke, men jeg håper jo at vi kan være sammen igjen snart og ha det bra sammen. Savner deg Mitcha og håper at vi to kan finne sammen igjen…

12963907_10153400317961044_3378349153467057999_n.jpg

 

Reklamer

Need some space….

Legg igjen en kommentar

Av og til, når man står helt stille og ikke finner svar, er det greit å trekke seg litt tilbake og prøve å nøste opp i  ting og tang før man går videre. Grovt sagt… Fint sagt – få litt tid fra hverandre og forsøke å finne tilbake til det man hadde og legge spor sammen…

Jeg har merket på min hund at øvelsene i lydighetstrening ikke går like fort som før, at øvelsene blir liksom «halvhjertet» og av og til «misforstått» og nå har jeg kommet til det punkt at hvis min hund og jeg skal finne tilbake til det vi hadde før – samspill, fokus og det viktigste av alt, KONTAKT(!!!) så trenger vi litt tid fra hverandre.

Jeg vet ikke grunnen til at min hund, en energisk tervueren, nå plutselig ikke vil løpe og av og til ikke hoppe i konkurranser. Det gnager  lengst inn i margen når jeg ikke forstår og den frustrasjonen merker min hund veldig godt. Da er det veldig godt å kunne sette henne bort litt, gi hverandre litt pusterom og så forsøke å finne tilbake igjen – step by step…

Forrige lydighetsstevne var rene torturen for meg og ikke minst for min hund. 4 0`er på ett og samme stevne… En hund som ikke ville løpe, en hund som ikke ville hoppe over et hinder, jeg skjønte ingenting og ville egentlig bare bryte da fjerde 0`en kom, men beholdt maska og fullførte løpet i den tro at det var det beste. Så tar jeg min hund til veterinær få dager etter stevnet, som tar røntgen og blodprøver på jenta mi og jeg får en kaldusj i det veterinæren viser en prøve med svakt utslag på flått og undersøkelsen gir meg et tegn på at det er smerter inn i bildet.. jenta mi har smerter i ryggen- hvor lenge har hun hatt dette og hvorfor?? Røntgenbildet var fint, ingenting å se, men vi får resept på smertestillende og beskjed om at jenta mi skal holde seg i ro en stund.

Jeg har allerede meldt oss på et nytt lydighetsstevne, tenker en del på om det var lurt, men da det begynner å nærme seg stevnedagen ser Mitcha ut til å være klar… på treninger gjør hun det bra og jeg er optimist igjen og har et lite snev av tro på at dette kan gå bra… det har som sagt gått bra på trening.. Men, joa, det gikk forholdsvis bra… jeg mener fvf gikk jo glimrende, 9.5 (!!!!) poeng og jeg fikk mye skryt av dommer over hvor fin hund jeg har og hvor pent det var å se henne og meg gå. Jeg husker jeg sa » – håper at resten blir bra..» Jeg hadde fortsatt litt tro på at dette kunne være starten på noe bra, men det ble ikke den helt store dagen for farta var definitivt noe som var gjenglemt på trappa hjemme. Vi klarte å komme oss igjennom uten 0, men det gikk tregt. Det positive var at vi klarte å kjempe oss til en fjerde plass (!!!) og det var ikke dårlig, men farta…den forbannade farta, kunne gjort det enda bedre.

Så da har jeg tatt den avgjørelsen i kveld at jeg overlater jenta mi, Mitcha, til oppdretter til helga og håper at hun gjør det bra på utstilling på Hamar (i Vikingskipet) og så får jeg forsøke å legge en slagplan på åssen vi skal gjøre det videre.

Jeg skal innrømme at jeg har mista go`følelse, gnisten og motivasjonen, den er ikke sterk, men jeg velger å kjøre løpet ut med noen stevner til i år i håp om en «forløsning» av fart… Jeg har ikke så veldig lyst til å «miste» jenta mi og det vi har bygget opp, har ikke lyst til å legge inn årene riktig ennå, men det er ikke lett å skulle stabbe seg videre når du ikke aner hvilket bein du skal stå på og hvordan du skal ta tak i ting når det ser helt håpløst ut. Det hadde vært lettere om man hadde klare «problemer» som er synlig – en hund som piper og uler under fellesøvelse og en hund som snur seg  når du passerer den under «stå under marsj» er ting som er synlig og tydelig, og da er det flere måter å tak i dette på. En hund som ikke vil løpe eller hoppe viser jo tegn på at noe er galt, men når man ikke vet helt hvorfor så må man ta seg god tid til å finne ut av årsaken og da ta tak i det..

Kall meg pessimist, hoven, idiot eller dårlig taper, men jeg har lært i årenes løp at man skal ta følelser på alvor, stole på at den følelsen som sier at noe er galt stemmer og lytte til hjertet. Det er det jeg gjør nå, jeg har hatt følelsen at noe ikke stemmer, at Mitcha prøver å fortelle meg at noe er galt, og det en god stund. Jeg har jo sett i flere stevner at farta ikke er like stor som før og jeg har da tenkt at det kunne være at kondisen ikke var på topp etter svangerskap og fødsel og at hun bare trengte tid på å bygge den opp… men stevnet i høst med fire 0`er fortalte meg noe ganske annet og jeg fikk rett.

Nå får vi bare vente og se på blodprøvesvar, den blodprøven vi tok for ca 1 uke siden har visst kommet bort så nå må Mitcha ta en blodprøve til og så får jeg bare vente på svar på den…

Jeg håper på en løsning, jeg håper at vi kan nå målet…jeg håper…

Hund til nytte og glede!

Fokus… fokus…fokus….KONTAKT!!!!!

Legg igjen en kommentar

Av og til blir vi bare ikke enig – ikke sant det, Mitcha??

Missi

Av og til blir man litt oppgitt og «lettere irritert» når bikkja KAN, men GIDDER IKKE høre!

Jada, jeg vet at vi ikke har med maskiner å gjøre, men når jeg VET at min hund kan og jeg VET at hun VET hva hu skal og hva som forventes, da blir jeg frustrert! Jeg mener, jeg har tross alt drevet med «ploffing» av pølser (spyttet ut pølser) i nesten ett år for å oppnå det jeg til slutt fikk til, men nå virker det jo slik at hu har GLEMT hva hu har lært… Jeg HATER PØLSER!

Kontakt – kontakt – KONTAKT! Har man ikke kontakt med sin hund i ringen så blir øvelsene dårlig utført og poengene dertil. Jeg har en viss anelse at jeg i det siste året ikke har vært konsekvent nok med å stoppe min hund med disse tendenser til å falle ut og «se» rundt seg i stedet for å fokusere på meg og det vi skal gjøre i ringen. Jeg må innrømme at jeg har vært litt usikker på hvordan jeg skal ta fatt i dette egentlig, også har vi jo ikke trent så veldig mye i omgivelser med mye forstyrrelser av andre hunder i det siste halvåret heller. Men dette må vi bare få gjort noe med NÅ! Mitcha er ennå ung, hun er 3 år og forhåpentligvis i ferd med å bli en «voksen» (i den grad det faktisk går an) og litt «roligere» (hahaha likte det sistnevnte ordet…) hund. Vi har hatt FVF på 9.5 poeng og full fokus så det er mulig å få dette til igjen, og det må vi bare jobbe med fremover.

Apportering er jo noe Mitcha har blitt god på, opptaket har vært kjempebra, men nå har vi denne «kjeksingen» og skjev innsitt, så her må vi jo bare gå helt tilbake igjen og terpe…terpe…terpe…. Jeg vet åssen jeg skal gjøre dette, jeg har en plan 🙂

Avstand har vi jo gjort veldig bra, faktisk opp til 9.5 poeng. Problemet er jo bare at Mitcha «faller ut» blir for opptatt med det som skjer utafor ringen og så mister vi kontakten og det blir dobbelkommando.. vi må gå tilbake igjen, med kortere avstand slik at Mitcha er fokusert på meg igjen og ikke er opptatt med det som skjer rundt.

Metallen HATER Mitcha, jeg er jo bare overlykkelig hver gang hu plukker den opp og faktisk leverer den til meg, vi får bare fortsette med det vi har gjort og glede oss over poeng 🙂

Neseprøve er jo noe Mitcha har blitt god på, men hu «rører» litt for mye synes jeg… Hun finner jo riktig pinne, men tar den ikke opp før hu har snust på alle de andre pinnene…for så å plukke opp riktig og komme inn til meg med den… også har vi denne «kjeksingen» av neseprøvepinnen da… Mitcha får jo ikke lov til å spise pinner, vet ikke om det er noe sammenheng med dette, men vi må jo bare trene ren apport med den slik at kjeksingen opphører…

Vel, jeg vet at det er mange andre øvelser i elite, men foreløpig er det jo disse øvelsene som jeg har nevnt nå som har fulgt fra kl3 som kommer i elite og som vi bare må få orden på…som faktisk kan bli enda bedre….

Til helga sier vi farvel til kl3 under lydighetsstevnet i Horten, blir litt vemodig for denne lydighetsklassen har vi jo trivdes godt i, men jeg synes jenta mi skal få prøve seg i elite også, åsså begynner mor og muligens Mitcha også å bli lei øvelsene… Elite blir jo nytt for oss begge og jeg vet at vi kan få det til der også, men at det selvfølgelig er vanskeligere og kravene til utførelse av øvelser er høyere… Vi trenger bare litt hjelp så får vi det nok til.

Ikke sant det, Mitcha??

Mitchagirl

Hva pleier jeg å si??

Hund til nytte og glede 🙂

Nok en gang i tenkeboxen….

2 kommentarer

Mitcha23

Jeg har veldig ofte tenkt på om en hund faktisk kan bli «møkkalei» en lydighetsklasse?? Kan det hende at hunden med «viten og vilje» gjør det «dårligere» under et stevne en dag fordi øvelsene er kjeeeeedelig?? Som sagt, bare noe jeg lurer på…

Jeg har en relativt stabil hund som gjør det supert på en god dag, men som likevel «safer» en fin plassering på en «dårlig dag»… Vi har aldri kommet på en siste plass, Mitcha og jeg, og det har jeg tenkt mye på. Vi har alltid kommet hjem med en god følelse til tross for at vi noen ganger ikke har blitt plassert blant de tre beste, da har vi rett og slett ikke hatt helt dagen, men da har vi reiset oss før neste stevne 🙂 Det høres ut som om at jeg har en superhund. Vel, på en måte har jeg jo det, men vi har jo stått på alene og virkelig jobbet hardt for å komme der vi er idag. Vi trener mye, bruker lang tid på enkelte øvelser for å få de til å sitte og det er tålmodighet…tålmodighet…tålmodighet som gjelder. Jeg har hørt folk si – jeg hadde ikke hatt tålmodighet til å trene som det dere gjør. Vel, hvis trening av hund gir deg den avkoplingen som du trenger for å få hverdagens realiteter på avstand for en stakket stund, så hadde vel andre også hatt tålmodigheten.

Men nå er i så fall ikke bare bikkja lei kl3 øvelsene, det har jo vært en klasse vi har trivdes veldig godt i lenge og som vi har gjort det bra i, men nå er det på tide å ta dette lange skrittet og bevege oss i retning elite for å få forandringer i treningsøktene og få leke litt i nye og spennende øvelser. Det er et solid sprang fra kl3 og til elite, høyere krav under øvelsene på stevner, dommerne er mer «pirkete» og å få høy poengsum er vel mer forbeholdt de som har hatt elitehunder tidligere som har lang fartstid som elitesoldat… Men alt er mulig, vi har trent eliteøvelser lenge, Mitcha og jeg og den øvelsen som vi har strevet mest med føler jeg begynner å bli klar for å teste under en debutering… Jeg tror at jeg kan si at det nå har blitt «change of plans» – vi melder oss på uoffesiell stevne i elite i november under THK`s lydighetsstevne og så tar vi rett og slett debuten i offesiell lydighetsstevne under Dogs 4 all i Lillestrøm… Sånn folkens, nå har dere det svart på hvit! 🙂

stevne01

Nå skal det kun trenes eliteøvelser med min hund i fremtiden. Vi skal pirke, grovpusse og gå tilbake på flere av øvelsene for å få de til å sitte enda bedre og mor kommer nok til å sette litt høyere krav til «fokus» fra en ung dame som av og til synes aktiviteten utafor ringbåndet er mer spennende… Mitcha er nå 3 år, mer moden (håper jeg) og tåler at kravene blir satt litt høyere, for nå skal vi inn i elitesoldatenes verden etter siste lydighetsstevne i kl3, i Horten neste helg (27.09.14) og det er nå de største utfordringene kommer…

Hund til nytte og glede!

Belgerspesialen på Evje 6.- 7. sept.2014

Legg igjen en kommentar

Denne helga skulle bli  en spesiell, emosjonell, vakker, fantastisk og minnerik helg for min sønn, meg selv og vår håpefulle pelskledde venn, Mitcha. Vi var klar over at det kunne bli fuktig og mye nedbør, vi var klar over at dette unne bli en vannvittig våt helg, men vi bestemte oss for at lavvolivet skulle vi gjennomføre i denne helga – vått eller ikke! Etter frokost var vi på veien retning Evje, klar til å møte helgas begivenheter med utstilling på lørdag og lydighetsstevne på søndag, humøret var på topp og «teamwork» ånden likeså.

DSC_4301

Lavvoen ble satt opp på rekordtid og så var det bare å rigge seg til med god mat og drikke… Været dagen vi kom var upåklagelig,varmt, solskinn og ingen vind… Vi spiste og koset oss før min sønn spillte litt ball mens mor og Mitcha tok en treningsøkt på plassen.

Lørdag var det på/av med nedbør, grått og trist og surt i været… Men når det er sagt så var det fantastiske resultater på utstillingsfronten fra Izgarahundene, jeg kan bare forestille meg hvor stolt vår kjære oppdretter må ha vært med alle premier og rosetter som vi håvet inn. Min fantastisk flott pelsede jente klarte å få en rosett hun også – Excellent coat condition, var mer enn jeg kunne forvente med en «kåpe» som omtrent var på god vei til å falle av bare ved et lite vindpust… Men mor er stolt og oppdretter gjorde en fantastisk flott jobb med Vesla i ringen – hjertelig takk Heidi L. Hagen!

Evje73

Lørdags kveld samlet Izgara – klanen seg og vi dro til en pizzareataurant for å spise, kjempehyggelig kveld sammen med en fantastisk gjeng!

Evje54

Søndag 7. september kom, en utrivelig natt i lavvo med heftig nedbør, lyn og torden og et klamt telt… ingen god opplading før alvoret for vår del, men i mitt hjerte visste jeg at vi hadde blitt vel passet på i natt og at dagen idag ville bli observert fra oven… jeg og Mitcha var klare for å gjøre vårt beste!

Det startet bra, 10 på felles sitt og jeg var glad Vesla valgte å bli sittende og ikke legge seg ned som hu gjorde sist.

Felles dekk: vi får 9 poeng. En groendael som ligger ved siden av Mitcha ligger og uler, bjeffer og reiser seg opp. Fører får da lov til å gå og legge ned hunden sin igjen for så å gå bak teltet igjen… Jeg ber henne gå rolig mot sin hund for å unngå at min hund spretter opp… noe hu respekterer.

Fri ved foten… vi får 7 poeng… Må være den dårligste FVF vi noen gang har hatt, men noe skjedde på utsiden av ringen som gjorde at Mitcha falt ut og spratt til siden… Mitcha var ikke helt på nett og jeg måtte virkelig jobbe for å få henne til å få tilbake kontakten…

Sitt under marsj: vi får 8 på øvelsen. Er sannelig ikke sikker på hva som trakk, men jeg er fornøyd!

Innkalling fra dekk med dekk: vi får 7 poeng. Mitcha har en fantastisk fart inn, men ikke like kjapp neddekk… greit nok, dette kan vi trene mer på.

Fremadsending med dekk og på plass: Hva i HULESTE gikk av bikkja??? HØØØØ? Jaja, vi fikk 7 poeng, men denne øvelsen er jo en av våre øvelser som går kjempebra hver gang, så neste gang nailer vi`en!

Apportering over hinder: Vi får 9 poeng på øvelsen! Hva gir dere meg?? SUPERT!

Apportering av metallen: Vi får 8.5 poeng på denne øvelsen… Dette er jo en øvelse Vesla HATER, hu vil ikke ha denne greia i munnen..men mor er jo såååå glad jenta mi kommer tilbake med den 🙂

Neseprøve: Vi får 8 poeng på øvelsen, rotet litt, men kom tilbake med riktig pinne og mor er fornøyd!

Kontroll over hund på avstand: Litt fremdrift, ikke helt denne plaskdekken som vi ellers pleier å ha, men det hadde regnet, det var litt vått i gresset… jaja, vi kan bedre, og det skal vi klare!

Helhetsinntrykk: 8.5 poeng!

På en dag som dette, regnfull natt med torden og lyn og mye uro til og fra bilen, alt i alt så er jeg kjempefornøyd med vår innsats og med 259 poeng og 1. premie vant vi klassen, ble Norgesmestere og sannelig fikk vi ikke også Vandrepokalen!!

Evje68

 

Izgara hundene gjorde det fantastisk bra under utstilling idag også. Igjen gratulerer ALLE Izgaraeiere med sine respektive hunder med fantastiske resultater begge dagene under Belgerspesialen 2014 !

HUND TIL NYTTE OG GLEDE!!!

 

 

«Planlagte» lydighetsstevner i høst/vinter 2014

Legg igjen en kommentar

Høsten er straks her, sommeren er på hell og jeg skal forsøke sammen med min hund å komme tilbake til hverdagen…. Ikke så lett ennå, men skal forsøke, vet at min bror hadde villet av vi skulle nå vårt mål om å starte i elite i lydighet… Men først må vi bare få finpusset litt på øvelsene og komme i rutine igjen, da får vi kose oss i kl3 og heller ta sikte på debut i elite til neste år.

Det har blitt lang pause i lydighetsringen, Mitcha fikk kennelhoste i starten av juni og vi gikk glipp av dobbeltstevnet i Sandefjord i tillegg til klubbmesterskapet i THK… etter dette har vi ganske enkelt ikke trent like intensivt som vi har gjort før, men ja, vi får forsøke å stille på noen stevner og se om vi kommer oss igang igjen…

Vel, idag har jeg meldt oss på 3 forskjellige stevner (SO HELP ME GOD), i tillegg til at vi skal stille på NBFK på Evje og vi stiller fortsatt i kl3

* Norsk Rettrieverklubb, Østfold – 30/31.08.14

* Norsk Rottweilerklubb, Tønsberg – 20/09.14

* NFHK  (utstilling + LP) Evje – 6/7-09.14

* Horten hundeklubb – Horten – 27.09.14

* NKK Lillestrøm (skal melde oss på)

20140716_114625

Jeg håper at vi fortsatt får hyggelige opplevelser i lydighetsringen og at vårt samspill vil fortsette å fungere som det alltid har gjort…

Har litt vel mye å tenke på nå for tiden, og håper at jeg klarer å holde fokuset på det vi skal gjøre når vi skal i ilden…

HUND TIL NYTTE OG GLEDE!!

 

Kennelhoste

Legg igjen en kommentar

Så ble min hund også smitta av denne vemmelige sykdommen som jeg har hatt nesten angst for at hun skulle få.. Kennelhoste. Min forrige hund holdt på å dø av dette og bare navnet får meg til å grøsse.  At Mitcha skulle bli syk midt oppi all sorg etter at min bror omkom i en dykkeulykke en uke før Vesla ble syk, gjorde igrunnen ikke saken bedre, jeg var livredd for å miste henne også.

Mitcha begynnte å kaste opp hvitt skum og slim rundt den 4. juni og hadde en hes hoste, jeg trodde dette skyltes at hun hadde drukket litt vel mye vann og hadde fått vann i vrangen, men da hu fortsatte torsdagen og hosten og oppkasten økte på gikk det et lys opp for meg – det var hunder rundt omkring som har vært /er sjuk av kennelhoste… Jeg håpet at det ikke var det, vi skulle jo stille på sommerstevnet den  7. og 8. juni, jeg hadde fått endret klassen fra elite til kl3 og vi skulle jo hedre min bror denne helga! Fredagen kom, ingen endring…. jeg forsøkte litt fvf for å se om Mitcha fikk problemer, hun hostet ikke mye da – heller mer når hun forsøkte å løpe og da kom gjerne oppkasten. Lørdags morgen var det bestemt, Mitcha må til veterinær, jeg er ganske sikker på diagnosen, men håpet i det lengste at jeg skulle ta feil og at det bare var en liten infeksjon som kunne kureres snart… Men slik ble det ikke, inne hos veterinær ble Mitcha lytta på og diagnosen var klar – kennelhoste og det hadde slått seg til lungene… Resept for medisin ble skrevet ut, en veterinærattest skrevet og 3 uker i isolasjon fra andre hunder med beskjed om å holde hunden i ro… 1 uke er forsåvidt greit å holde Vesla i ro, 2 uker begynner det mest sannsynlig å røyne på om hu kommer seg snart i form…3. uke er jeg igrunnen mer usikker på – da kan det gå alle veier… Onsdag den 11. juni ble jeg veldig nervøs, da drakk Mitcha hele 3 fulle vannskåler, hun gikk naturligvis ofte på do og hosta kraftig, da var jeg redd dette bare skulle eskalere. Torsdag den 12. , samme dag som min bror skulle begraves hosta Mitcha fortsatt og jeg var litt engstelig for at hun skulle få problemer mens jeg var vekk, men da hadde det gått bra.. Idag lørdag 14. ser det bra ut og det høres bra ut, Mitcha har ikke hostet de to siste dagene nå, matlysta kom etter to dager etter at hun ble syk og hun har fått i seg godt med mat, så nå bare krysser jeg fingrene for at det går fremover med henne… Heldigvis må jeg si at allmentilstandene hennes har vært bra, ikke spesielt slapp og heller ikke spes matt i øynene . Mitcha kviknet litt til etter at hun hadde fått et par sprøyter i nakken hos veterinæren og hun har hele tiden vært interessert i alt det hu allerede har vært interessert i – løpe for å hilse på husverten, tigge pølser hos min nabo, snuse i gresset og kose seg utpå jordet.

Den 16. juni skal det være klubbmesterskap i hundeklubben hvor vi er medlem, at jeg også skulle gå glipp av dette er bare trist… Hadde virkelig gledet meg til å få være med på dette . Så nå sitter jeg her da, uten hund og trene pga sykdom også har vi 14 dager igjen av karantenetiden…. dette er bare trist… Vel det kommer flere sjanser, jada, vi kan delta neste år, men akkurat nå i disse tider hadde det vært så godt å kunne pusle med noe slik at man slipper å bli sittende og tenke hjemme….

Håper at Mitcha blir bra igjen snart, kanskje vi kan begynne sånn lett i uke 3 , slik at vi kommer i rutine igjen og få meldt oss på førstkommende stevne… håper det iallefall…

Nå må du bli frisk igjen snart, jenta mi slik at vi kan trene sammen igjen og stille på lydighetsstevne

Nå må du bli frisk igjen snart, jenta mi slik at vi kan trene sammen igjen og stille på lydighetsstevne

Jeg vil anbefale ALE hundeeiere å holde dine hunder unna andre hunder dersom de har vært og hilset på syke hunder og hold karantene tiden hellig! Jeg kommer til å holde min hund unna andre hunder en god stund etter at karantenetiden er over, denne sykdommen er ikke morsom selv om hundene er vaksinert…

Hund til nytte og glede!

Older Entries